Isi hadde sag tidlig på 1600-tallet. Den lå ved Brubråtabekken. Her har det tidligere vært en oppgangssag ved en foss syd for saga vi ser i dag.
Den sagen vi ser i dag har en sirkelsag. Først ble sagen drevet med vannkraft, senere med damp og så diesel. Da sagen ble drevet med vannkraft, lå den nærmere bekken.
Sagen ble bygget på 1920-tallet og var i bruk til omkring 1957.
Martin Lia var sagmester på Isi sag etter andre verdenskrig (1940−1945). Sagmesterens jobb var blant annet å file sagtennene.
Sagen var vanligvis i drift på forsommeren mellom onnene da vannføringen var stor. Isi hadde mye skog,
ca. 4000 dekar (mål), og det ble skåret mer enn de trengte på gården. Det overskytende ble solgt til høvlerier og andre større sagbruk. Andre gårder fikk også benytte sagen på Isi.
Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.
Kilder:
Kolstad, Harald. (2013). Isi gårdssag. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 53
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek.
Isi sag